ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning driven av Sveriges Släktforskarförbund
ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning

Choose language:
Anbytarforum

Författare Ämne: Losna ættens Fartegn er han identisk med han på Vadheim i Helsingaland ?  (läst 552 gånger)

2003-09-15, 20:47
läst 552 gånger

Knut Handeland

Kan Fartegn Nilsen være den samme omtalt Dip.Nor i Jemtland som " Fartegn på Vadheim ". Vadheim finnes i Sogn som Losna-ætten hadde tilhold.

Kan det også finnes en gård/gods i Jemtland /Helsingaland som het Vadheim ?
-------------------------------------------------
Jeg har aldri sett skriftlig bevis for at Fartegn
av Losnaætten var en Fillipusson. Hans kone var en datter av Presten Fredrik Arnesson i Bergen og på Voss.Sønn av presten Arne på Dale i Stedje.

Fartegn av Losna fikk 2 kjente barn:

1:Fredrik Fartegnsson,gift med Ulvarna Jogeirsdatter fra Kvåle i Sogndal.Valdres.Jogeir var gift med Sigrid Audunsdatter,en datter av Ridderen Audun Petersson på Slinde.(Rose som Våpen.)Sigrid hadde en bror som var Sigurd Jogeirsson i Lande på Orknenøyene.Kona het Isembelle Petersdatter fra Stovreim godset.

2:Fillippus Fartegnsson (1360-Abt.1415)gift med Gyrid Sigurdsdatter fra Torsnes (Tre-Liljer.)De fikk 1 kjent barn : Fartegn Fillipusson på Semeleng i Valdres.Norge
-------------------------------------------------
Min hypotese :
Fredrik var muligens gift med en datter av Fillipus Erlendsson av Losna.Og at Losna våpenet
kommer igjennom henne istedet for Fartegn ?

(Etterkommere i Galtung slekten het Faltin.Færthen.Valentin)
-----------------------------------------------
b.XVIII s.19
Sammendrag:
Nikolaus Pederssøn, Foged i Jemtland, og Farthegn fra Helsingland, der ønske at fornye et tidligere Forlig, overdrage til tre Riddere og Fogden i Stockholm at fastsætte, hvad der endnu er uklart, hvorfor de ville møde paa Erby 1 Januar 1354 og vedtage, hvad Voldgiftsmændene bestemme. - Ridderen Nikolaus Abjørnssøn udgiver 18 Marts 1354 en Vidisse af Brevet. Kilde: Efter Vidisse p. Perg. af 18 Marts 1354 i svenske Rigsarkiv. Seglet, der harhængt i en fra Brevet klippet Remse, er nu borte. Nummer: 19. Dato: 20 Septbr. 1353. Sted: Stockholm.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Omnibus presens scriptum cernentibus. Ego

Nicholaus Abiornæson

. Miles salutem in domino sempiternam Per presen- tes recognosco Me vidisse ac diligenter perspexisse. litteras. non rasas non abolitas non cancellatas nec in aliqua sui parte vici- atas. tenorem qui sequitur de verbo ad verbum continentes Nouerint vniuersi quorum jnterest seu jnteresse contingat presens scriptum. nos

Nicholaum Pætarson terre Jæmptaland aduocatum et Farthiegn de. Helsingia.****************

amicicia et sedacione rixe. jnter nos hucusque mote. jterata. et. fauorabiliter nunc facta jn nobiles viros. dominos.

Nicholaum Abiornæson.
Magnum Gislæson
Gregorium Styrbernason
Milites et Thorstanum Styrbernj.

aduocatum Stocholmensem. super estimacione [et1 ordinacione satisfaccionis et emende minus deliquenti faciende vnanimiter con- sensisse. promittentes per presentes firmiter et districte. quod in curia Erby.

domini Magni Gislason

predicti. festo circumcisi- onis domini proximo affuturo comparere debeamus vbi tunc sta- tuendum sit. quorsum et quando. predictis viris nobilibus occur- suri veniamus. opposituri. responsurique super premissis vt con- uenit et condecet verbis gratis. gratum igitur et ratum nos habi- turos per presentes fide christiana compromittimus quicquid pre- dicti nobiles. jnter nos fecerint in premissis. Sed fide et honore saluis. sinistra. quauis interiectione omnimode postposita et peni- tus circumscripta ammodo ornari volumus et hucusque Jn cuius testimonium. sigilla nostra presentibus sunt appensa. Scriptum Stocholm Anno domini MoCCC. l tercio vigilia beati Mathej. apostoli et ewang(e)liste. Jn cuius Rej euidenciam firmiorem Sigillum meum presentibus est appensum. Datum apud curiam meam Refstadha Anno domini Mo. CCCo. l. quarto feria tercia [pr]ox[im]a post dominicam oculi. 1 Formentlig udslettet. tilbake
-------------------------------------------------
b.III s.422
Sammendrag:
Brödde Peterssön i Berö kvitterer Arne Axtmanssön(?) af Bolaas for et Pengeregnskab efter sin Fader.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i kgl. Vitt.- Hist.- og Antiqv.-Akad. i Stockholm.Seglene mangle. Nummer: 578.Dato: 1 mai 1405. Sted: Ovik.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Allom mannom them som thette breff høre hællir ok see helssir jæc

Brødde Pedhirson j Bærø*************************

meth gwdi ok kennis jæk thæs meth minom vpne nærwarinde brewe, ath jæk ladhir thenne brefførir

Arne Axstmadhirson aff Bolasom ****************

quittin, ok althingis løsin vm then regnschap, ok penning som han var mik plictugir aff ræte, at giøre som han æftir min ffadhir anamit tha kennis jæk at jæk hauir vpborit aff thenne ffornefde brefførir haluin penning, ok helin ok ladhir jæk hanom quittin for mik ok minom ærwingom, honom ok hans ærwingom. Til mere visse hær til bedis iæk gwodis manne jnsigle hær for thette breff schriwit var j

Owijk fyrst
herre [H]enrik,
Andreas j Nættestadum
ok

Farthegin j Hwadhem***************************

, die beati Phylyppi et Jacobi anno domini m o cd. quinto.
-------------------------------------------------
AVALDSNES- Sagnet om kong Augvald og kong Ferking

Historikk :
Avaldsnes (Ogvaldsnes) har fått navn etter folkevandringskongen Augvald. (gmn. Ogvald). Navnet hans skal bety "den som holder folk i age". Andre tolkninger av navnet er "kystens vokter" (gmn. ogd = kyststrekning) eller «øyas vokter» (gmn. ogn = øy). Navnet må i såfall opprinnelig ha vært Ogdvald eller Ognvald. Det er også framsatt tanker om at Ogvald ikke er et personnavn men en tittel som flere kan ha hatt. Vi velger her å bruke den nyere navnformen Augvald.
Det fortelles om Augvald både i Flatøyarbok og i "Sagaen om Halv og Halvsrekkene". Augvald ættet fra urjotnen Fornjot som de vestlandske kongeætter regnet som sin stamfar. Hvis vi bruker P. A Munch som kilde, kan Augvalds ættetavle se slik ut. (Se «Augvalds ættetavle»)

Augvalds ættetavle :
Fornjot
Kåre - Loge - Ægir
Frost
Snø
Thorre
Nor - Goe - Gor
Gard Agde
Rugalf
Rognvald
Augvald (rundt år 600 e. Kr.)
Jøsur
Hjør
Hjørleiv
Halv
Hjør Halvson
Flein Hjørson
Hjør Fleinson
Geirmund og Håvard Heljarskinn (Landnåmsmenn på Island)
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I Olav Tryggvason saga hører vi at selveste Odin forteller Olav Tryggvason historien om kong Augvald. Snorre kaller Augvalds banemann for Varin. I Sagaen om "Halv og Halvsrekkene" får Hækling æren for å ha tatt Augvald av dage.

På Karmøy knyttes historien om Augvald sammen med det eldgamle sagnet om Kong Ferking på Ferkingstad.

Navnet Ferking/Farking er sannsynligvis avledet av tilnavnet eller tittelen «Fartegn» som betyr "farende herre" eller "farende kjøpmann". *******************************************

I en versjon av sagnet kalles kongen for «Kverking». Vi velger her å bruke navnet «Farking» som folk flest er fortrolige med i dag. På Ferkingstad var det fram til århundreskiftet arkeologiske spor av store bygningsrester kalt "Kongsborgen". Bygningsrestene ble datert til folkevandringstid (ca. 400 - 550 e. Kr). Biskop Neumann skrev i 1837 at disse bygningsrestene overgår alt annet "hvad Tiden har levnet os af Hedenolds Kraft og herlighet".

Sagnet forteller at kongsborgen ble svidd av på 600-tallet. Senere reiste sønnen Fartegn gård på stedet og fikk navnet sitt knyttet til det. Sagnet opererer dermed med to personer: Farking og Fartegn, far og sønn. Vi må tro at dette egentlig er samme navn. Navnet på "Kongsborgens" byggherre og Augvalds motstander ble i tidens løp prisgitt glemselen. Kanskje var dette navnet opprinnelig Varin eller Hekling slik vi hører om i de historiske kildene. Her vil vi likevel følge sagnet og kalle Augvalds banemann for Farking.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sagnet om kong Augvald og kong Ferking :

Kong Augvald var son til Rognvald,
son til Rugalf,
son til Gard Agde
som igjen var son til Nor som kom frå Gotland.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kong Augvald hadde frå fyrst av hovudsetet sitt på Roga i Jøsursheid mellom Rogaland og Telemark. Han var då berre konge over eit område som strakte seg frå Jøsurfjord i Hjelmeland til Brunkeberg og Fyresdal. Gjennom vellukka sjøslag klarte han å leggja under seg holmrygene sitt land, fordreiv dei tidlegare herskarane her, og slo seg ned på den best egna staden på øya Kormt. Denne staden - Augvaldsnes- har sidan hatt namn etter kong Augvald.

Ein gong Augvald var på jakt med hirda si, fødde dronninga hans ein son som blei kalla Jøsur. Denne Jøsur blei fostra opp hjå Gunnvald Stordajarl.

Kong Augvald var ein stridhuga kar som jamt for i viking til framande land og vann seg rikdom og ære. Han hadde ei heilag ku som han blota til. Denne kua tok Augvald med seg kvar han énn fór. Nokon seier kua heitte Audhumla og hadde ein gullklave rundt halsen. Augvald meinte at kua gav han siger, og mjølka hennar gav livskraft og styrke. Kong Augvald hadde fleire døtre. To av desse døtrene var skjoldmøyar som kjempa saman med far sin i alle slag.

***************
Farking heitte ein sjøkonge som budde på vestsida av Karmøy. Nokon seier at Farking ikkje var det opphavelege namnet hans, men eit tilnamn sjøkongen fekk fordi han så ofte drog i viking. Farking hadde store hus bygd av stein. Desse blei seinare kalla Kongsborga. I nærleiken av kongsgarden skal det ha vore ein sværande stor hall eller eit hov som var så stor at 500 mann kunne dansa der inne til ære for gullkalven - guddommen hans Farking.

Kong Farking bygde store båtnaust, men det største av nausta nede på Hop blei bygd av son hans. Farking hadde mykje folk og trong mykje korn, derfor passa han opp skuter som kom frå Jæren med korn og tok kornet frå dei. Farking var ein djerv og modig kar som alltid gjekk sigrande ut av strid. Han for mykje i viking og brakte herfang med seg heim. Vakrast av alle skattane var dronningperlene som dronninga bar på festane i gildesalane. Desse perlene hadde Farking hatt med seg frå utlandet.

Før Kong Augvald og kong Farking blei fiender, var Augvald i blotingsgilde på Farkingstad.
Det var midtvintersblot og Augvald hadde ein del folk og to døtrer med seg. Brått kom det til uvenskap mellom dei to kongane. Augvald braut opp og reiste heim med huskarane sine, men døtrene blei igjen som fangar på Farkingstad. Sidan låg dei to kongane støtt i ufred med kvarandre.Segna seier ingenting om Farking hadde råderett over heile Karmøy før Augvald kom. Vi veit heller ikkje om blotingsgildet skjedde før eller etter at Augvald tok Augvaldsnes. Derimot seier segna at Farking ikkje kunne tola at Augvald hadde kome og sett seg til å Karmøy.

Farking drog derfor avstad med hæren sin og kom så langt nord som til Skeie. Der blei han møtt av kong Augvald og hæren hans. Det fall mykje folk på begge sider, men ingen kunne reknast som sigerherre.Siste og største slaget mellom dei to kongane stod på det som nå blir kalla Stavaslettene. På den eldgamle vegen som gjekk langs med stranda var det to skard eit stykke frå kvarandre. Farking og folka hans meinte at mellom skarda - i skåre - måtte vera den beste staden å ta Augvald. Ved vegen var det også sandstrand og kvikksand. Farking og folka hans låg her og venta til Augvald kom.

Augvald hadde som vanleg med seg den heilage kua si. Han hadde også med seg dei to døtrene som var skjoldmøyar. Både Augvald og den heilage kua hans fall her i skåret på Stavaslettene. Då skjoldmøyane såg dette, sette dei i ville skrik, hoppa i ei elv og drukna. Sidan blei skjoldmøyane gravlagde på Stavasletta og steinar blei reiste over gravene deira. Ennå i dag blir desse steinane kalla "Skjoldmøyane"

Alle dei historiske kjeldene fortel at både kong Augvald og kua hans blei førde heim til Augvaldsnes og gravlagt der. I Odd Munk sitt handskrift etter Snorre heiter det mellom anna at Olav Tryggvason seinare grov i gravhaugane der Augvald og kua hans var gravlagde. I den eine gravhaugen fann Olav Tryggvason mannebein, i den andre fann han kubein.

I motsetnad til dei historiske kjeldene, så fortel segna at Augvald og kua hans blei gravlagde på Ferkingstad. Augvald skal liggja på sørsida av den gamle kyrkjegarden frå 1100-tallet. Den store bautaen som nå står innaføre kyrkjegarden, stod tidligare utafor kyrkjegarden og var reist som minne over Augvald. Kua hans blei gravlagt eit steinkast derifrå i ein haug kalla "Kontekoien".
Vi veit ikkje korleis kong Farking mista livet. Men segna fortel at Farking grov ned gullkalven for at ingen skulle finna han. Nokre antydingar finst likevel: "Gulkalven skal liggja i ein spiss vinkel mellom Skjoldmøyane, Stavaklubben og Fløskjer." Det skal ha vore eit gammal riss av staden der gullkalven ligg, men dette risset strauk med under brannen på prestegarden i Falnes i 1842. Dette var nå alikevel ikkje til å tyda for vanlege folk, seiest det.

Segna fortel vidare at frå staden der Farking er gravlagd, kan ein sjå Fløskjer nordanom Ur. Nokon nærare fastsetting av gravstaden gir ikkje segna, men folk har tenkt seg at Farking ligg gravlagd i den store gravrøysa på Kvilhaug. Herifrå hadde sjøkongen fritt utsyn over sjøen så lang auga rakk, han kunne sjå heim til garden sin og han kunne sjå skjæret nordanom Ur som segna fortel om.
-------------------------------------------------
Setter pris på tilbakemeldinger på dette da jeg har mange grener tilbake til disse folkene.

Mvh Knut Handeland

 

Annonser




Marknaden

elgenstierna utan-bakgrund 270pxKöp och Sälj

Här kan du köpa eller sälja vidare böcker och andra produkter som är släktforskaren till hjälp.

Se de senast inlagda annonserna